Hedda blir født

Tidligere i uken hadde jeg en tro på at fødselen ville skje i løpet av helgen. Både Håvard og jeg var skjeleglad for at Håkons operasjon var i boks og at dagene hjemme med han gikk så fint i etterkant.

Fredag følte jeg meg i god form og reiste ut på IKEA og virkelig nøt litt egentid. En stor posjon med raspeballer og kanelbolle - selv kl 12 på dagen! Herlig!

Vi hadde en rolig fredagskveld og da merket jeg at jeg var sliten. Vi kom oss likevel ikke i seng før kl 23.30. Lille gullet i magen var veldig aktiv og jeg hadde mye kynnere for å være i ro. Da klokken var 01.00 merket jeg hva vei dette ville gå og ringte KK for å mentalt snakke litt med dem og forberede dem på at jeg trodde noe ville skje i løpet av natten. Riene begynte så smått og vi fikk tak i Randi som bor i nærheten og kom på kort varsel. Da klokken var vel 03.00 reiste vi til KK og det var da ca 5 minutter mellom hver rie. Endelig!!!

Jeg ønsket å komme på Storken. En fødeavdeling hvor de ikke har smertestillende som epudural og lystgass slik som jeg har hatt tidligere. En er kvalifisert til å være der hvis en har hatt en normalt svangerskap og tidligere normale fødsler. Det store trekkplasteret for å føde der var det store bardekaret. Kanskje kunne jeg klare en vannfødsel?

Vi ble godt tatt i mot og var full av adrenalin!  Jeg ble undersøkt og hadde bare 1 cm åpning.  Riene begynnte plutselig å avta og det ble ca 20-30 minutter mellom hver ri. Dette var helt vanlig - spesielt blandt tredejegangsfødende. Vi ble selvsagt litt skuffet og følte at vi hadde ropt litt ulv-ulv....Klokken 10.00 riste vi hjem fra Storken.

Inger Elin og Erlend hadde overtatt "vaktskifte" av Even og Håkon. De dro opp til Annette og Bjørn Erik med guttene ,slik at Håvard og jeg kunne få sove. Jeg hadde smårier hele veien, men faktisk var jeg så trøtt at jeg klarte å hvile meg til klokken 15.00. En god porsjon med mat og en dusj satt rieaktiviteten igang igjen. Klokken 17.00 ringte vi til Storken igjen og det var da hyppige rier 2-3 minutters mellomrom, men bare varighet på 30 sekunder. Håvard var litt stresset, og det burde kanskje jeg også vært, men følte likevel at vi kunne vente litt til:)

Jeg gikk opp på loftet å la meg slik at ungene ikke skulle se meg. Spesielt Håkon har vært veldig mammadalt etter operasjonen...Mormor avløste Inger Elin og Erlend med nytt "vaktskifte" rundt 17.30.  Klokken 19.00 var riene blitt så sterke at jeg følte tiden var inne for å dra.

Vi kom ned på Storken igjen 20 minutter etter og jeg ble undersøkt. Bare to cm åpning. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne være der, men hvis jeg ville så kunne jeg også dra hjem igjen. Det hadde aldri vært aktuelt- for denne gang var riene STERKE! Rier er noe rart- fra intense smerter til og føle seg helt fin. Jeg hadde vanskelig for å slappe av mellom øktene og i 21.00 fikk jeg akuputur. Jeg begynnete å gjespe og ble ganske salig. Videre prøvde jeg pilatesball og "gåstol". Vi ble enig om å vente med badekaret "gulleroten" til jeg var kommet litt lengre ut i prosessen. Jeg fikk ny akuputure kl 23.00. En jordmor rigget meg godt til med sakosekk i sengen og nåler over hele kroppen. Jeg fant veldig roen igjen og klarte å finne en fantastisk pusteteknikk som hjalp meg gjennom riene. Plutselig sprakk det en ballong inni meg- og vannet gikk. Jordmor begynte å tappe i badekaret. Jeg fikk nærmest panikk av lyden og ble skikkelig stresset. Bare noen minutter etterpå begynte pressriene og jordmor var nok ikke forberedt på at jeg var kommet så langt i prosessen. Det kom inn en jordmor til og i løpet av 3-4 minutter så var vesle jenta kommet ut.

Hun ble lagt til brystet og Håvard klippet navlesnoren.  Så fersk, men samtidig så moden. Godt med fett på kroppen og lange negler. Svak grining og store øyne. En munn som søkte etter pupp med en gang og kraftig sugerefleks allerede fra starten av.

Hedda ble født 00.55 den 09.02.14

Uten sting- rifter eller bedøvelse fikk fødselen som en "drøm". Jeg kan vel si at det er en av de mest naturlige og ville gjort akkurat det samme igjen. 

Jordmor setter nåler på meg

Noen løperunder...

Første møte med Hedda

To stolte foreldre